Kategori: Meg og Styrkeprøven

Oskar Westerlin er en norsk influenser, tiktoker og podkastprogramleder. Den siste tiden har han også hatt stor suksess med sjokoladebollen «Oskars Trippel Sjoko». Men samtidig som han har jobbet med lansering og markedsføring av den, har han også trent dedikert mot sitt første store sykkelritt – nemlig Styrkeprøven 2023.

Fersk syklist

Dette er ikke første gang 24-åringen har satt seg hårete mål. Fra før har han løpt både maraton og ultramaraton. Sykling derimot, har han ikke like lang erfaring fra.

– Jeg har alltid vært litt interessert i sykling, men jeg har ikke tatt meg tid og råd til å kjøpe sykkel, sier den spreke influenseren, og legger til:

– Jeg begynte vel å sykle for første gang ordentlig i 2022, så jeg er ganske fersk sånn sett.

Nå er han altså klar for sitt første store sykkelritt. Det måtte en runde med research til for å finne ut av hvilket ritt han ville utfordre seg selv i.

– Jeg hadde lyst til å teste meg selv, og landet på at Styrkeprøven var blant de tøffeste rittene.

Vil under 20 timer

Westerlin forteller at han skal sykle alene under det 540 kilometer lange rittet i juni.

– Hvilke forventninger har du?

– Jeg tror det blir jævlig tungt, men også veldig givende. Jeg er spent på hvordan kroppen holder seg etter så mange timer på sykkelen.

Målet er allerede satt. 24-åringen fra Porsgrunn ønsker å fullføre Trondheim-Oslo på under 20 timer. For å klare det, har han fått et opplegg fra sin personlige trener André Bratli.

– Det programmet følger jeg slavisk, sier Westerlin, og fortsetter:

– Akkurat nå sykler jeg 6-8 timer i uka, pluss to løpeturer og noe styrke.

Opplevelsen av verdens lengste og eldste turritt tror han kommer til å bli helt spesiell.

– Jeg gleder meg til å se hvordan jeg takler utfordringen. I tillegg gleder jeg meg til å se all den vakre naturen Norge har å by på, avslutter han.

Ole Petter Mørck Larsen har deltatt flere ganger i Styrkeprøven, og hele ti ganger i Jotunheimen Rundt. Men ett av rittene skiller seg kraftig ut.

Ole Petter Mørck Larsen kommer opprinnelig fra Oslo, men bor i dag i Elverum. Han er gift, har to sønner på 19 og 5 år, i tillegg til en bonussønn på 18.

– Når jeg ikke jobber eller er med familien så liker jeg å sykle lange turer langs landeveien, og oppleve Norge fra sykkelsetet, forteller han.

For sykling har alltid betydd mye for 49-åringen. På fritiden driver han et sykkelverksted hvor han hjelper andre med å holde både nye og gamle sykler ved like.

Som far, så sønn

Ole Petter var ikke den første i familien til å interesse seg for sykkel. Hans far har nemlig vært løypesjef for Den Store Styrkeprøven Trondheim – Oslo i en årrekke.

– I utgangspunktet ville han ikke at jeg skulle sykle, fordi man så lett kan bli skadet, forteller Ole Petter.

Og det er kanskje ikke så rart. For han hadde selv opplevd å bli påkjørt bakfra av en bil. Frykten var derfor stor for at det samme skulle skje med sønnen.

– Men jeg hørte ikke så mye på han, som tenåringer flest, og det var nok i bunn og grunn han som inspirerte meg til å starte med sykling i utganspunktet, sier han, og legger til:

– Jeg så hvor stor glede han hadde av syklingen, og ville gjerne oppleve det samme. 

Kreftdiagnosen

Selv om sykkelgleden har vært stor, har ikke alltid Ole Petter hatt anledning til å gjøre det han liker aller best. For i 2010 ble livet snudd på hodet.

– Jeg fikk først beskjed om at jeg hadde fått testikkelkreft og at jeg måtte opereres, for deretter å fortsette med cellegift, forteller han.

Deretter ble han skrevet ut, men han fortsatte å gå til jevnlige kontroller.

– På første kontroll var det spredning til lymfene, og jeg måtte igjen gjennom en tøff cellegiftkur i seks måneder for å bli frisk, sier han, og fortsetter:

– Gjennom hele perioden var jeg veldig opptatt av å holde meg i bevegelse det lille jeg kunne, og hvert skritt var en seier. Jeg gikk hver eneste dag, og jeg er overbevist om at det hjalp meg videre og dit jeg er er i dag. Frisk og uten nevneverdige ettervirkninger. 

– Hvordan var hele den opplevelsen?

– Det var absolutt ingen god opplevelse, men jeg mener jeg har et bedre syn på livet nå enn jeg hadde før. Jeg tar ingenting for gitt lenger. Man må leve mens man kan og prøve å gjøre det beste ut av hver eneste dag.

Og det har han virkelig gjort. Etter et tøft år med kreftdiagnose, cellegift og spredning valgte han å melde seg på Jotunheimen Rundt.

– Jotunheimen Rundt i 2011 var veldig følelsesladd for meg. Jeg var så utrolig glad for å være frisk igjen og at jeg kunne sykle yndlingsrittet mitt nok en gang. Det var helt forferdelig dårlig vær på rittet det året, så det var en prestasjon i seg selv bare det å fullføre. Det var mange som brøt det året, og jeg er utrolig stolt over at jeg klarte å gjennomføre, forteller en ydmyk Ole Petter.

Jotunheimen Rundt er nå en årlig tradisjon for sykkelentusiasten.

– Jeg synes det rittet er så fantastisk, med soloppgangen over Valdresflya og så utrolig mye fin natur å se på, sier han, og legger til:

– Det er også et veldig sosialt ritt med lite mas om tid og prestasjon. Vaflene på Sognefjellet må man heller ikke glemme. Det er helt magisk. I tillegg er arrangørene utrolig hjelpsomme og motiverende underveis.

– I følge legene mine kan jeg egentlig ikke sykle, forteller tyske Lara Wolleschensky.

Lara Wolleschensky var uheldig og fikk et hjerneslag under fødselen. Det har ført til hemiparese på hele venstresiden hennes, som betyr at halve kroppen ikke kan kontrolleres eller beveges ordentlig.

– Jeg har alltid hatt problemer med å gå, balansere og bruke venstre hånd. Det førte til at legene tidlig i livet mitt mistenkte at «enkle ting» som å sykle eller gå langt kunne bli vanskelig for meg, forteller hun åpenhjertig.

Likevel ønsket foreldrene hennes at hun skulle være aktiv og få lov til å prøve alt. Storesøsteren var hennes store forbilde.

– Det var slik jeg lærte å sykle i tidlig alder. Å tråkke jevnt, bruke begge halvdelene av kroppen likt og trene balanse var bra for meg, sier hun, og fortsetter:

– Dermed meldte foreldrene mine meg inn i en sykkelklubb. Jeg var den eneste med et handikap.

Utveksling til Norge

Da Lara var 15 år ønsket hun en forandring i livet sitt. Skoleåret 2013/14 pakket hun pakket sakene sine og dro på utveksling til Norge.

– Jeg bodde i en vertsfamilie i Nord-Trøndelag. Året var helt fantastisk. Kanskje det beste året i mitt liv, sier hun.

Hun forteller at hun i dag, ni år senere, fortsatt har god kontakt med de hun ble kjent med i Norge. Nesten hvert eneste år reiser hun på besøk.

– En del av hjertet mitt er fortsatt i Norge, sier den tyske jenta.

Nye utfordringer

Kun et halvt år etter utvekslingsåret fikk Lara plutselig store problemer med å gå. Hendene begynte å skjelve. Det var da hun fikk diagnosen Multiple Sklerose (MS), som gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.

– Da virket sport meningsløst for meg, forteller 25-åringen.

I 2018 tok hun derfor kontakt med «Besi & Friends». Det er en stiftelse som støtter mennesker med autoimmune og nevrologiske sykdommer. Stiftelsens leder, Andreas Beseler, kom med en klar oppfordring:

– Bare sykle. Det spiller ingen rolle om det er 20 eller 70 km, eller om du trenger en eller tre timer på det. Det viktigste er at du alltid har det gøy. Du vil merke at det vil hjelpe deg.

Og det har det virkelig gjort. Under koronapandemien syklet Lara flere lange og vellykkede distanser.

– Jeg merket at sykling hjelper meg i kampen mot MS-en min, sier hun.

– Styrkeprøven er en drøm

I Tyskland deltok Lara i flere ulike sykkelritt. Men det var først på en ferietur til Norge at hun fikk høre om Styrkeprøven.

– Etter den samtalen kunne jeg ikke slippe tanken om å delta i denne konkurransen, sier hun, og legger til:

– Å sykle fra en region hvor jeg nesten har levd et år, og gjennom dette fine landet helt ned til hovedstaden. Det gjør at Styrkeprøven er en drøm nå.

Og drømmen kan snart bli virkelig. Den tøffe 25-åringen sikter seg inn på neste års ritt.

– Jeg føler meg klar til å prøve hele distansen, selv om jeg ikke vet om et MS-tilbakefall kan komme før juni. Hvis det skjer vil jeg prøve igjen i 2024 og eventuelt helt til jeg klarer å oppfylle drømmen min.

For å gi opp er ikke et alternativ for Lara.

For 26 år siden fant Magne ut at han har en sykdom som gir døvblindhet. Det har aldri tatt fra han sykkelgleden.

Magne Fridtjof Karlsen bor på Kløfta og ble født med hørselstap, som gjør at han bruker apparat på begge ørene. I 1996 fant han også ut at han har «Retinitis Pigmentosa». Det er en sykdom som skyldes genfeil, og rammer netthinnen og tap av synet. Vanligvis først i form av nattblindhet, og etter hvert økende tap og innsnevring av synsfeltet.

– Jeg har ca. tre prosent sidesyn, forteller han, og legger til:

– Jeg kan fortsatt se landskapet på avstand, men jeg har dårlig sikt på kort avstand. Det kalles døvblindhet, for det er kombinert syn- og hørselstap.

I dag er det omtrent 350 stk i Norge som er registrert med døvblindhet.

– Man må se muligheter og ikke bare begrensninger

Magnes sykdom fortsatte å utvikle seg etter at han oppdaget den. I 2011 bestemte han seg derfor for å slutte å sykle alene. Likevel ønsket han å bli i det gode sykkelmiljøet og fortsette å kjenne på mestringsfølelse.

– Man må se muligheter og ikke bare begrensninger, så da var tandemsykling en fantastisk løsning, sier han.

Han forteller at overgangen fra singel til tandem gikk greit, men innrømmer samtidig at det var uvant å ikke lenger ha kontroll på giring og bremsing.

I dag er han medlem av Achilles Norway. Det er en idrettsforening for alle funksjonshemmede som ønsker å drive idrett. Achilles er ikke en egen, offentlig sykkelklubb, men de er inkludert i Moss Cykle Klubb som en egen tandemgruppe.

– Jeg er imponert over hvordan Moss CK har tilrettelagt for oss med piloter osv. Og ikke minst treningsopplegget i samarbeid med Fokus Trening i Moss, skryter han, og fortsetter:

– Og jeg er takknemlig for de pilotene som har stilt opp på ritt, treninger og bidratt til alle opplevelser!

Tidenes første i Jotunheimen Rundt

Magne har deltatt hele ti ganger på Lillehammer-Oslo, åtte ganger på Trondheim-Oslo og to ganger på Jotunheimen Rundt. I tillegg har han vunnet NM tempo tre ganger og NM cupen to ganger.

Han er også den første til å fullføre Jotunheimen Rundt på tandem.

– Jotunheimen Rundt er det fineste turrittet. Det er en fantastisk og spektakulær naturopplevelse, forteller han, og legger til at hans supre pilot Geir Wiggen har vært med på begge turene.

Men selv om han har opplevd mye allerede, stopper det ikke her for den målbevisste rytteren.

– Målet neste år er å kjøre Trondheim-Oslo, hvis jeg får pilot. Ellers blir det Lillehammer-Oslo og Jotunheimen Rundt for tredje gang. Mine forventninger er som vanlig å få gjennomført disse rittene, men samtidig skal det klaffe med både piloter og form, avslutter han.