Forfatter: Amalie Mogstad

Oskar Westerlin er en norsk influenser, tiktoker og podkastprogramleder. Den siste tiden har han også hatt stor suksess med sjokoladebollen «Oskars Trippel Sjoko». Men samtidig som han har jobbet med lansering og markedsføring av den, har han også trent dedikert mot sitt første store sykkelritt – nemlig Styrkeprøven 2023.

Fersk syklist

Dette er ikke første gang 24-åringen har satt seg hårete mål. Fra før har han løpt både maraton og ultramaraton. Sykling derimot, har han ikke like lang erfaring fra.

– Jeg har alltid vært litt interessert i sykling, men jeg har ikke tatt meg tid og råd til å kjøpe sykkel, sier den spreke influenseren, og legger til:

– Jeg begynte vel å sykle for første gang ordentlig i 2022, så jeg er ganske fersk sånn sett.

Nå er han altså klar for sitt første store sykkelritt. Det måtte en runde med research til for å finne ut av hvilket ritt han ville utfordre seg selv i.

– Jeg hadde lyst til å teste meg selv, og landet på at Styrkeprøven var blant de tøffeste rittene.

Vil under 20 timer

Westerlin forteller at han skal sykle alene under det 540 kilometer lange rittet i juni.

– Hvilke forventninger har du?

– Jeg tror det blir jævlig tungt, men også veldig givende. Jeg er spent på hvordan kroppen holder seg etter så mange timer på sykkelen.

Målet er allerede satt. 24-åringen fra Porsgrunn ønsker å fullføre Trondheim-Oslo på under 20 timer. For å klare det, har han fått et opplegg fra sin personlige trener André Bratli.

– Det programmet følger jeg slavisk, sier Westerlin, og fortsetter:

– Akkurat nå sykler jeg 6-8 timer i uka, pluss to løpeturer og noe styrke.

Opplevelsen av verdens lengste og eldste turritt tror han kommer til å bli helt spesiell.

– Jeg gleder meg til å se hvordan jeg takler utfordringen. I tillegg gleder jeg meg til å se all den vakre naturen Norge har å by på, avslutter han.

Vi i Styrkeprøven ønsker å legge til rette for fantastiske sykkelopplevelser 17-18.juni. Men det er ikke til å legge skjul på at opplevelsen vil bli hakket bedre om man stiller forberedt til start. Her får du våre beste tips.

Planlegg og logg treningen

Ved å trene strukturert over tid legger du et godt grunnlag for deltakelse. Legg en plan for de neste ukene, og før treningsdagbok for å ha oversikt over hvor mye du har syklet og hva slags økter du har trent. Mange syklister bruker Strava til dette, som kan være en god motivasjon for å komme seg ut på sykkelen.

Mange trener på rulle om vinteren, men sørg også for å få mengdetrening ute på asfalten når snøen smelter. Her får du i større grad testet sittestillinger og inntak av mat og drikke på sykkelen, noe som kommer til å bli viktig på selve dagen.

Ta restitusjon på alvor

Restitusjon er vel så viktig som selve treningen. Når du restituerer gir du kroppen mulighet til å hente seg inn, noe som er viktig for å kunne tåle større treningsbelastning og forhindre overtrening, belastningsskader og sykdom.

God restitusjon handler om å spise nok, drikke nok, hvile nok og sove nok. I perioder med mye trening er dette særlig viktig. Fyll på med karbohydrater etter treningsøktene, og sørg for å erstatte væsketapet. Sov nok om nettene, og kjør eventuelt en rolig økt med lav puls og intensitet på dager kroppen er veldig kjørt. Det kan avspenne ømme muskler og bidra til raskere restitusjon.

Ha utstyret i orden

Milevis på sykkel stiller store krav til både rytter, klær og utstyr. Sykkelen bør du gå gjennom i god tid før rittet. Sørg for at alt er skrudd fast og riktig justert. Bytt dekk og slanger og gjør sykkelen helt fri for knirk og defekter.

Ha løsningene klare hvis været plutselig endrer seg. Du må være forberedt på alt fra regn og kuling til 25 varmegrader og strålende sol. Forbered deg på det verste, og håp på det beste!

Oppkjøringsritt

I tillegg kan det være lurt å kjenne hvordan kroppen responderer på ritt. Vi vil varmt anbefale disse fire oppkjøringsrittene:

Enebakk Rundt – 1.mai 2023

Turritt som starter på parkeringsplassen ved Skullerudstua og har en distanse på 83 km. Ca. 1000 deltakere.

(Les mer her: http://www.ikhero.no)

Follorittet – 10.mai 2023

Follorittet er et turritt, men har også masterritt for deg som sykler i Mastercupen eller ønsker stor fart. Distansen for begge er på 70 km. Her er det ca. 3-400 deltakere.

(Les mer her: https://www.follorittet.no)

Nordmarka Rundt – 21.mai 2023

Nordmarka Rundt er et turritt på 148 km med start og mål i Oslo, med løypetrasé rundt hele Nordmarka. Ca. 6-700 deltakere er med.

(Les mer her: https://www.nordmarkarundt.no)

Tyrifjorden Rundt – 4.juni 2023

Tyrifjorden Rundt er et trim- og turritt på henholdsvis 64 km og 145 km med start og mål i Sandvika sentrum. Traseen går på øst og vest-siden av Tyrifjorden, og har ca. 600 deltakere.

(Les mer her: https://www.tyrifjordenrundt.no)

Lykke til med forberedelsene! Vi sees om litt.

Ole Petter Mørck Larsen har deltatt flere ganger i Styrkeprøven, og hele ti ganger i Jotunheimen Rundt. Men ett av rittene skiller seg kraftig ut.

Ole Petter Mørck Larsen kommer opprinnelig fra Oslo, men bor i dag i Elverum. Han er gift, har to sønner på 19 og 5 år, i tillegg til en bonussønn på 18.

– Når jeg ikke jobber eller er med familien så liker jeg å sykle lange turer langs landeveien, og oppleve Norge fra sykkelsetet, forteller han.

For sykling har alltid betydd mye for 49-åringen. På fritiden driver han et sykkelverksted hvor han hjelper andre med å holde både nye og gamle sykler ved like.

Som far, så sønn

Ole Petter var ikke den første i familien til å interesse seg for sykkel. Hans far har nemlig vært løypesjef for Den Store Styrkeprøven Trondheim – Oslo i en årrekke.

– I utgangspunktet ville han ikke at jeg skulle sykle, fordi man så lett kan bli skadet, forteller Ole Petter.

Og det er kanskje ikke så rart. For han hadde selv opplevd å bli påkjørt bakfra av en bil. Frykten var derfor stor for at det samme skulle skje med sønnen.

– Men jeg hørte ikke så mye på han, som tenåringer flest, og det var nok i bunn og grunn han som inspirerte meg til å starte med sykling i utganspunktet, sier han, og legger til:

– Jeg så hvor stor glede han hadde av syklingen, og ville gjerne oppleve det samme. 

Kreftdiagnosen

Selv om sykkelgleden har vært stor, har ikke alltid Ole Petter hatt anledning til å gjøre det han liker aller best. For i 2010 ble livet snudd på hodet.

– Jeg fikk først beskjed om at jeg hadde fått testikkelkreft og at jeg måtte opereres, for deretter å fortsette med cellegift, forteller han.

Deretter ble han skrevet ut, men han fortsatte å gå til jevnlige kontroller.

– På første kontroll var det spredning til lymfene, og jeg måtte igjen gjennom en tøff cellegiftkur i seks måneder for å bli frisk, sier han, og fortsetter:

– Gjennom hele perioden var jeg veldig opptatt av å holde meg i bevegelse det lille jeg kunne, og hvert skritt var en seier. Jeg gikk hver eneste dag, og jeg er overbevist om at det hjalp meg videre og dit jeg er er i dag. Frisk og uten nevneverdige ettervirkninger. 

– Hvordan var hele den opplevelsen?

– Det var absolutt ingen god opplevelse, men jeg mener jeg har et bedre syn på livet nå enn jeg hadde før. Jeg tar ingenting for gitt lenger. Man må leve mens man kan og prøve å gjøre det beste ut av hver eneste dag.

Og det har han virkelig gjort. Etter et tøft år med kreftdiagnose, cellegift og spredning valgte han å melde seg på Jotunheimen Rundt.

– Jotunheimen Rundt i 2011 var veldig følelsesladd for meg. Jeg var så utrolig glad for å være frisk igjen og at jeg kunne sykle yndlingsrittet mitt nok en gang. Det var helt forferdelig dårlig vær på rittet det året, så det var en prestasjon i seg selv bare det å fullføre. Det var mange som brøt det året, og jeg er utrolig stolt over at jeg klarte å gjennomføre, forteller en ydmyk Ole Petter.

Jotunheimen Rundt er nå en årlig tradisjon for sykkelentusiasten.

– Jeg synes det rittet er så fantastisk, med soloppgangen over Valdresflya og så utrolig mye fin natur å se på, sier han, og legger til:

– Det er også et veldig sosialt ritt med lite mas om tid og prestasjon. Vaflene på Sognefjellet må man heller ikke glemme. Det er helt magisk. I tillegg er arrangørene utrolig hjelpsomme og motiverende underveis.

– I følge legene mine kan jeg egentlig ikke sykle, forteller tyske Lara Wolleschensky.

Lara Wolleschensky var uheldig og fikk et hjerneslag under fødselen. Det har ført til hemiparese på hele venstresiden hennes, som betyr at halve kroppen ikke kan kontrolleres eller beveges ordentlig.

– Jeg har alltid hatt problemer med å gå, balansere og bruke venstre hånd. Det førte til at legene tidlig i livet mitt mistenkte at «enkle ting» som å sykle eller gå langt kunne bli vanskelig for meg, forteller hun åpenhjertig.

Likevel ønsket foreldrene hennes at hun skulle være aktiv og få lov til å prøve alt. Storesøsteren var hennes store forbilde.

– Det var slik jeg lærte å sykle i tidlig alder. Å tråkke jevnt, bruke begge halvdelene av kroppen likt og trene balanse var bra for meg, sier hun, og fortsetter:

– Dermed meldte foreldrene mine meg inn i en sykkelklubb. Jeg var den eneste med et handikap.

Utveksling til Norge

Da Lara var 15 år ønsket hun en forandring i livet sitt. Skoleåret 2013/14 pakket hun pakket sakene sine og dro på utveksling til Norge.

– Jeg bodde i en vertsfamilie i Nord-Trøndelag. Året var helt fantastisk. Kanskje det beste året i mitt liv, sier hun.

Hun forteller at hun i dag, ni år senere, fortsatt har god kontakt med de hun ble kjent med i Norge. Nesten hvert eneste år reiser hun på besøk.

– En del av hjertet mitt er fortsatt i Norge, sier den tyske jenta.

Nye utfordringer

Kun et halvt år etter utvekslingsåret fikk Lara plutselig store problemer med å gå. Hendene begynte å skjelve. Det var da hun fikk diagnosen Multiple Sklerose (MS), som gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.

– Da virket sport meningsløst for meg, forteller 25-åringen.

I 2018 tok hun derfor kontakt med «Besi & Friends». Det er en stiftelse som støtter mennesker med autoimmune og nevrologiske sykdommer. Stiftelsens leder, Andreas Beseler, kom med en klar oppfordring:

– Bare sykle. Det spiller ingen rolle om det er 20 eller 70 km, eller om du trenger en eller tre timer på det. Det viktigste er at du alltid har det gøy. Du vil merke at det vil hjelpe deg.

Og det har det virkelig gjort. Under koronapandemien syklet Lara flere lange og vellykkede distanser.

– Jeg merket at sykling hjelper meg i kampen mot MS-en min, sier hun.

– Styrkeprøven er en drøm

I Tyskland deltok Lara i flere ulike sykkelritt. Men det var først på en ferietur til Norge at hun fikk høre om Styrkeprøven.

– Etter den samtalen kunne jeg ikke slippe tanken om å delta i denne konkurransen, sier hun, og legger til:

– Å sykle fra en region hvor jeg nesten har levd et år, og gjennom dette fine landet helt ned til hovedstaden. Det gjør at Styrkeprøven er en drøm nå.

Og drømmen kan snart bli virkelig. Den tøffe 25-åringen sikter seg inn på neste års ritt.

– Jeg føler meg klar til å prøve hele distansen, selv om jeg ikke vet om et MS-tilbakefall kan komme før juni. Hvis det skjer vil jeg prøve igjen i 2024 og eventuelt helt til jeg klarer å oppfylle drømmen min.

For å gi opp er ikke et alternativ for Lara.

For 26 år siden fant Magne ut at han har en sykdom som gir døvblindhet. Det har aldri tatt fra han sykkelgleden.

Magne Fridtjof Karlsen bor på Kløfta og ble født med hørselstap, som gjør at han bruker apparat på begge ørene. I 1996 fant han også ut at han har «Retinitis Pigmentosa». Det er en sykdom som skyldes genfeil, og rammer netthinnen og tap av synet. Vanligvis først i form av nattblindhet, og etter hvert økende tap og innsnevring av synsfeltet.

– Jeg har ca. tre prosent sidesyn, forteller han, og legger til:

– Jeg kan fortsatt se landskapet på avstand, men jeg har dårlig sikt på kort avstand. Det kalles døvblindhet, for det er kombinert syn- og hørselstap.

I dag er det omtrent 350 stk i Norge som er registrert med døvblindhet.

– Man må se muligheter og ikke bare begrensninger

Magnes sykdom fortsatte å utvikle seg etter at han oppdaget den. I 2011 bestemte han seg derfor for å slutte å sykle alene. Likevel ønsket han å bli i det gode sykkelmiljøet og fortsette å kjenne på mestringsfølelse.

– Man må se muligheter og ikke bare begrensninger, så da var tandemsykling en fantastisk løsning, sier han.

Han forteller at overgangen fra singel til tandem gikk greit, men innrømmer samtidig at det var uvant å ikke lenger ha kontroll på giring og bremsing.

I dag er han medlem av Achilles Norway. Det er en idrettsforening for alle funksjonshemmede som ønsker å drive idrett. Achilles er ikke en egen, offentlig sykkelklubb, men de er inkludert i Moss Cykle Klubb som en egen tandemgruppe.

– Jeg er imponert over hvordan Moss CK har tilrettelagt for oss med piloter osv. Og ikke minst treningsopplegget i samarbeid med Fokus Trening i Moss, skryter han, og fortsetter:

– Og jeg er takknemlig for de pilotene som har stilt opp på ritt, treninger og bidratt til alle opplevelser!

Tidenes første i Jotunheimen Rundt

Magne har deltatt hele ti ganger på Lillehammer-Oslo, åtte ganger på Trondheim-Oslo og to ganger på Jotunheimen Rundt. I tillegg har han vunnet NM tempo tre ganger og NM cupen to ganger.

Han er også den første til å fullføre Jotunheimen Rundt på tandem.

– Jotunheimen Rundt er det fineste turrittet. Det er en fantastisk og spektakulær naturopplevelse, forteller han, og legger til at hans supre pilot Geir Wiggen har vært med på begge turene.

Men selv om han har opplevd mye allerede, stopper det ikke her for den målbevisste rytteren.

– Målet neste år er å kjøre Trondheim-Oslo, hvis jeg får pilot. Ellers blir det Lillehammer-Oslo og Jotunheimen Rundt for tredje gang. Mine forventninger er som vanlig å få gjennomført disse rittene, men samtidig skal det klaffe med både piloter og form, avslutter han.

Styrkeprøven AS hadde store utfordringer høsten 2021 og vinteren/våren 2022. Fra å være tre heltidsansatte i 2019 til kun en heltidsansatt i 2022 ble det derfor ekstra store utfordringer både for den ansatte og styret i Styrkeprøven AS. Totaliteten av dette gikk beklageligvis ganske sterkt utover årets arrangement.

Styrkeprøven har etter årets arrangement funnet en ny organisasjonsmodell som vi har stor tro på. Den baserer seg på en prosjektorganisering med mange involverte når det er mye å gjøre og et fast koordineringsteam. Det jobbes kontinuerlig med å finne smarte løsninger og rutiner for driften av selskapet. Vi tar gjerne mot gode innspill fra alle sykkelentusiaster.

Følgebiler og trafikksikkerhet

Det kommer ikke til å bli noen endring når det gjelder følgebiler i 2023. Det er kun biler fra arrangøren som yter generell støtte som vil bli tillatt i arrangementet. Dette er et krav fra det offentlige som ikke kan fravikes. Ellers står det helt klart i turritt-reglementet til NCF at følgebiler ikke er tillatt.

Vegmyndighetene og særlig politiet, har i flere år vært svært kritiske til følgebilene i Styrkeprøven. Selv om dette har vært forbudt i mange år, så mener politiet at arrangøren har vist for liten vilje til å straffe eller diskvalifisere de rytterne som bruker følgebil.

Det var helt avgjørende for å få tillatelse til årets arrangement at arrangøren gikk aktivt ut med hard hånd for å stanse bruken av følgebiler. I årets arrangement ble også flere ryttere diskvalifisert for bruk av følgebiler.

Informasjon

Informasjon før rittet er noe vi har tatt tak i. Vi er de første til å beklage at informasjonen som ble lagt ut kom for sent og ikke var presis nok. Dette har styret virkelig satt søkelys på og noe vi skal   jobbe hardt med å forbedre. 

Nettsiden vår ble i fjor høst flyttet over til en annen publiseringsløsning. Dette arbeidet ble dessverre gjort litt halvveis, slik at deler av strukturen og mange av sidene ikke ble flyttet over. I tillegg hadde vi også to alvorlige angrep på nettsiden vår etter denne flyttingen. Angrepene medførte at nettsidene var nede i enkelte perioder og ga oss enda en utfordring på siden av alt annet.

Valg av trasé

I år hadde vi flere utfordringer når det gjaldt valg av trasé for rittet. Det var opprinnelig planlagt en omlegging ut av Trondheim via Klæbu fram til Ler, men kun to uker før rittet ble det klart at traséen brukt i 2019 ut av Trondheim likevel kunne brukes.

Traséen forbi Støren var ikke god og enkelte steder farlig for større grupper. Dette ble tatt opp med vegmyndighetene før rittet, men vi fikk ikke løst det. I evalueringsmøtet etter Styrkeprøven ble dette også tatt opp på nytt, men vegmyndighetene viser til at arrangementet er et turritt og at rytterne må forholde seg til det.

Når det gjelder strekningen ved Espa, så ble vi som arrangør overrasket over at «sykkelveien» nedenfor «Bolleland» hadde blitt stengt kun kort tid før arrangementet. Dette hadde ikke Statens Vegvesen Innlandet gitt noen informasjon om til rittleder i forkant. Derfor ble det også for kort tid til å finne et alternativ. 

En annet problem er strekningen som mellom Eidsvoll verk og Dal. Vi får klare anbefalinger fra politi og vegmyndigheter om at rittet må holde seg borte fra Råholt med alle rundkjøringene og høy trafikkmengde til/fra butikker på dagtid. Derfor må vi også i fremtiden regne med å sykle alternativer til denne strekningen.

Skilting

Vi kommer til å legge mer ressurser og en ny standard for skilting i 2023 som vi vil bruke på alle våre ritt, med forvarsel for avkjøring fra større veier, pil-skilt i kryss og bekreftelses-pil etter krysset. Det skal også komme på plass skilt som opplyser om at man nærmer seg neste matstasjon.

Det har vært mange diskusjoner med vegvesenet/politiet om bruk av skilting versus stasjonære løypevakter i rittet. Selv om det nok oppleves som en sikkerhet for deltakerne, ønsker politi og vegmyndigheter paradoksalt nok ikke mange vakter i traseen fordi det kan gi deltakerne inntrykk av at de har fri veibane og at trafikkreglene ikke gjelder. Det er også slik at bruk av vakter i kryss for kun for å vise vei er en vesentlig kostnad for oss som arrangør. Vi har valgt å prioritere bruk av stasjonære vakter med reguleringsmyndighet på utsatte steder. 

Helt konkret skal vi forbedre dette til neste år:

1. Økt service og kvalitet på matstasjoner
2. Heve standarden for merking av løypa
3. Mer strømlinjeformet system og flere involverte i posefrakt/lagkasser
4. Være tidligere ute for bestilling av kritisk materiell
5. Tettere samarbeid med sponsorer og andre samarbeidspartnere

Vi håper dette ga dere bedre innsikt i våre utfordringer i år, og en oppklaring rundt hva vi har gjort og hvordan vi ønsker å forbedre oss. Vi takker varmt for tilliten til alle dere som deltar på våre ritt og vi håper vi får gleden av å se så mange som mulig av dere til start igjen!

Påmeldingen for Styrkeprøven 2023 har allerede åpnet! 

Torild Aminda Aglen fra Otterøy i Trøndelag deltok i den store Styrkeprøven både i 2019 og 2022. Det ble to helt ulike opplevelser.

I 2019 var Torild urutinert og uvitende om Styrkeprøven. Gjennom TVK (Trondhjems Velocipedklub) fikk hun, sammen med 20 andre, bli med på et 19-timers lag.

– Og veldig glad er jeg for det. Som urutinert fikk jeg uvurderlig med hjelp og støtte, forteller hun.

Torild og det ambisiøse laget peiset på fra start til slutt, også i pausene, og kom til slutt i mål på tiden 21:10.

–  En fantastisk opplevelse. Den følelsen når man krysser målstreken første gang, må bare oppleves, forteller hun entusiastisk.

– Vi stoppet til og med på Espa og kjøpte oss boller

De to neste årene satte koronapandemien en stopper for Styrkeprøven, til Torilds fortvilelse.

– Jeg ble veldig skuffet i 2021 etter å ha holdt trykket oppe, innrømmer hun.

Men i 2022 kunne hun endelig stå på startstreken igjen. Denne gangen med en rutinert bestefar og barnebarnet hans. De skulle ikke stresse med tid, men heller nyte rittet som en tur.

– Mål var målet, og det greide vi i siste liten, etter mange og lange pauser for å holde på næring, forteller 57-åringen.

Hun beskriver turen som en artig opplevelse, der hun tok seg god tid til å få med seg alt det som skjedde rundt henne.

Sammen med turfølget sitt ble det blant annet mange og lange tissepauser, i tillegg til pølse- og kakefest på Kvam og en halvtime på varmestue på Brøttum.

– Vi stoppet til og med på Espa og kjøpte oss boller, da vi ble dyktig lei tørre baguetter etter hvert, og kaffe måtte vi ha.

Selv om hun optimalt sett ville syklet litt raskere den siste gangen, synes hun det var gøy å oppleve Styrkeprøven fra to sider.

– Det er fellesskapet på treningsturer som teller

For Torild er nemlig trening en stor og viktig del av hverdagen.

– Sykling gir meg trening, mestringsfølelse, frisk luft, glede og trivsel, forteller hun, og legger til:

– Det er fellesskapet på treningsturer som teller.

– Hva er det morsomste med å sykle ritt da?

– Alle de små opplevelsene underveis sammen og alene, uforutsigbarheten, spenningen og målpassering. I tillegg til hyggelige folk langs veien.

Hun forteller at hun elsker å kjenne vær og vind på to hjul. Standhaftighet, utholdenhet og å suse langt av gårde på kort tid.

– Man kommer langt med sykkel, særlig i godvær, sier hun.

Enig i regelendring

Før årets ritt ble det satt inn et forbud mot følgebiler i Styrkeprøven for samtlige deltakere, i samtlige startpuljer og på alle distanser. Hovedårsaken til dette var trafikksikkerhet.

Torild mener det var riktig å gjøre denne endringen.

– Det ble mindre trafikk og likt for alle, forteller hun.

Hun mener at forbudet har ført til ufortjent mye kritikk.

– Folk later til å tro at det er Styrkeprøven som bestemmer trafikkregler her i landet, sier hun litt oppgitt, og legger til:

– Egentlig bør vi være takknemlig for at noen orker å legge til rette for denne muligheten vi har, hvor absolutt alt er ordnet og tenkt på. Jeg skjønner at mange vil sykle fort, men da må det være etter gjeldende regler, og forholdene vil naturlig nok endres fra år til år.

Jannicke Klepp var raskeste kvinne i Jotunheimen Rundt. Nå sikter hun mot Trondheim-Oslo.

I juli i år stilte Jannicke for første gang på startstreken under Jotunheimen Rundt. Hun var spent på hvordan kroppen ville takle Norges tøffeste landeveisritt.

– Akkurat på dette rittet var ikke fokuset å vinne, men mer å se hva kroppen var kapabel til, siden jeg aldri hadde syklet så langt før, forteller hun.

Og kroppen viste seg å være kapabel til langt mer enn ventet. Jannicke kom i mål etter under 15 timer på sykkelen, og knuste dermed de kvinnelige konkurrentene.

– Det var stor stas å være første dame i mål, innrømmer 45-åringen.

– Hvordan blir man like god som deg?

– Jeg tror kontinuitet har gjort meg sterkere de siste årene.

Gråt til mannen

Men rittet var ikke bare enkelt for sunnmøringen. Etter omtrent to mil fikk hun plutselig problemer med å gire.

På servicestasjonen i Fagernes fikk hun bekreftet at girwire´n hadde røket, og plutselig ble rittet veldig mye tyngre.

– Jeg ringer mannen min, gråter og forklarer hva som har skjedd, men da kommer det en og spør om jeg vil låne sykkelen hans, forteller hun, og legger til:

– Snakk om flaks!

Dermed fikk hun fortsatt hele veien til mål, med god støtte fra sidelinjen.

– Det som gjorde mest inntrykk var alle hyggelige guttene underveis, som hjalp til med både det ene og det andre, skryter hun, og fortsetter:

– Så stor takk til både lån av sykkel, mating, bekledning og tauing til mål. Jeg er utrolig takknemlig og sitter kun igjen med positive minner. Jeg gleder meg til neste år!

– Trondheim-Oslo står på «bucketlisten» min

Men det stopper ikke her for den sykkelglade sunnmøringen.

– Trondheim-Oslo står på «bucketlisten» min, innrømmer hun.

Og det er helt klart et realistisk mål for en som er så glad i å trene som Jannicke.

– Jeg kunne ikke klart meg uten, sier hun.

– Det er så bra for humøret, og endorfinene det utløser er jeg helt avhengig av.

Hun mener at de aller fleste som liker sykkel vil trives i sykkelritt.

– Det er så herlig å møte flere som er lidenskapelig opptatt av å sykle, og det er en herlig følelse å krysse mållinja, avslutter hun.

Etter to år med pandemi var det knyttet stor spenning til lagkonkurransen i Den store styrkeprøven. Flere sterke lag stilte til start i Trondheim, og for fjerde gang på rad var det Trønderekspressen som kom først frem til Vallhall.

Trønderekspressen er et samarbeid mellom syklister i Midt-Norge. Hvert år ønsker de å samle de 30 beste syklistene til start i Trondheim-Oslo i Styrkeprøven.

Lagkaptein Per Johan Fenstad var spent i forkant av rittet, da dette var første gang uten følgebil og med en litt annen rute enn tidligere. Likevel innrømmer han at han ikke kjente noe spesielt på presset som tittelforsvarere.

– Vi jobbet mot å bli mer samkjørte og effektive i rullekjøringa. Hadde vi det på plass, så visste vi at det skulle bli vanskelig å slå oss, forteller han.

Suksessoppskriften holdes hemmelig

Mange lurer kanskje på hvordan det er mulig å vinne Den store styrkeprøven fire ganger på rad, men hvilke avgjørende kvaliteter og taktiker Trønderekspressen sitter på, holder de foreløpig for seg selv.

– Det kommer vi ikke til å røpe, svarer kapteinen lurt.

Hans oppgaver er å sette farten opp og ned etter behov, og holde et øye med hver enkelt av de andre på laget. Han skal også sørge for at alle får i seg nok næring, noe som viste seg å bli en utfordring underveis.

– Værmessig var det en utfordring at alle ble våte og kalde. Det førte til at mange hadde problemer med å få i seg mat og drikke, forteller han.

Fenstad har også ansvar for å motivere gruppa underveis, og sørge for at de minimum har med seg 10 stk hele veien inn til målstreken i Vallhall Arena.

– I år var det ingen ulykker, så da går ting av seg selv, sier den erfarne syklisten.

– Kontinuerlig trening og samkjøring er et must

Trønderne begynner virkelig å få god erfaring med å sykle Trondheim-Oslo under Styrkeprøven.

– Hva har dere lært fra tidligere år?

– At kontinuerlig trening og samkjøring er et must, sier Fenstad, som også forteller at det betydde «alt» å nok en gang ta gullet hjem til Trondheim.

– Det viser at vi har gjort de rette tingene.

– Ser vi dere kjempe om gullet igjen neste år?

– JA, avslutter han.