Ny rute til Ekeberg

Hvordan blir egentlig traseen?

I 2015 blir det store oppgraderinger av Styrkeprøven og selv om det er mange meninger om konkurranseformene er det et nærmest samstemt sykkelmiljø som gleder seg veldig over flyttingen av målgangen til Ekeberg. Målområdet kommer til å bli en stor opplevelse for både tilskuere deltagere, men spørsmålet vi ryttere stiller oss er: Hvordan blir egentlig traseen?

Artikkel2

Publisert:
Sist oppdatert:

På mandag i forrige uke ringte Morten og spurte om jeg kunne være med han og Carl Erik Pedersen på en befaring av den foreslåtte traseen fra Olavsgård til Ekeberg på fredag. Jeg har jo vært spent på hvordan den nye avslutningen skulle bli, men jeg har, med varierende hell, prøvd å distansere meg fra diskusjonene om hvordan det skal sykles til Ekeberg. Endelig er de klare med et forslag og jeg er superklar for å teste, men jeg innrømmer det gjerne, jeg sjekket Yr først. Regnsværsykling i oktober er ikke min favorittgren, men det er meldt 14 grader og sol på fredag - jeg er med!

Problemet med Yr (og været generelt) er at det endrer seg hele tiden og kvelden før var det utelukkende regnvær i sikte. Da den befriende avlysningsmeldingen lar vente på seg, er det bare å rote frem skotrekk, regnjakke og alt det kjipe utstyret som har ligget urørt siden april. «HTFU» er det en kar i klubben som driver og sier. Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr, men med 6 grader og regn ned fra Voksenkollen og en lang tur foran meg, begynner jeg å ane konturene av begrepet.

Jeg møter Morten på Ekeberg og vi er omtrent like fornøyde med været og følelsen av vann som er i ferd med å trenge inn gjennom skotrekkene kombinert med vissheten om at det er mange timer til vi får gjort noe med det. Muligheten for å sitte på med følgebilen blir diskutert. Hva tror du Carl Erik mener om å sette seg i bilen fordi det regner? Saken er avgjort: Vi sykler!

Carl Erik Pedersen er sportsdirektør på Frøy-Bianchi, men for norske tursykkelentusiaster er han mest kjent som kaptein på Team Zoncolan Velo Club og innehaver av norsk sykkelsports hellige gral: 12:51:04. Han har vunnet Trondheim-Oslo flere ganger og er en av rittets virkelige legender. Noe sier meg at dette er en mann som ikke setter seg i følgebilen på grunn av litt høstregn og som neppe bekjenner seg til Cippos legendariske: "I don’t do rain".

Vi møter Carl Erik ved Olavsgård og tar fatt på de 25 km som på godt og ganske mye vondt, kommer til å være årets høydepunkt for ca. 8000 ryttere til neste år. I fellesstartene vil antagelig de avgjørende angrepene kommer her. For tempolagene vil rittet vinnes eller tapes på denne strekningen og teknisk kjøring og disponering vil bli utslagsgivende. Turryttere på alle nivåer og distanser får en my tøffere avslutning enn tidligere og målgangen vil smake enda bedre. Det er definitivt ikke over på Olavsgård slik det har vært tidligere. Dette blir en skikkelig finale.

I fjor måtte jeg se mitt elskede rosa tog skli ifra meg oppover mot Olavsgård og det ble solo ned mot Løren. Det tapte jeg fire minutter på. Skulle det samme skje i år, gud forby, så blir skaden mye mer enn fire minutter.

Ruten til Ekeberg over Ryen har ikke lange eller bratte bakker, men det er mange småkneiker som vil suge krefter ut av allerede gjennomslitne kropper. Det er også til tider ganske teknisk med en rekke svinger og rundkjøringer. De som pleier å sykle Enebakk Rundt vil kjenne seg igjen selv om vi sykler andre veien.

Mens jeg sitter å småhater litt i spruten bak Carl Erik og Morten tenker jeg på hvordan det vil være å komme inn denne veien om noen måneder. I tempolagene vil de piske hverandre til å ta ut det siste samtidig som det er tid for å telle opp mannskapet. Dumt å komme i mål med 10 ryttere. Jeg tenker også på gladiatorene som har kjempet skulder ved skulder fra Trondheim eller Dombås. Tenk å bli hektet av etter over 50 mil med bare noen kilometer igjen. Han italieneren som har virket halvdød og ikke dratt en meter siden Dovre, kvikner til og kjører i fra. Eller blir det spurt på målstreken? Hvordan vil turrytterne like den nye avslutningen? Antagelig ikke i det hele tatt, helt til Ekebergsletta åpner seg foran dem og målseglet står der og bekrefter at målet er nådd, du har gjennomført.

Den nye avslutningen blir også publikumsvennlig. Teknisk og småkupert gir lavere fart og mer å se på. Det er også mer naturlig for tilskuere å stille seg langs traseen. Som representant for Oslo er jeg glad for at tilreisende trøndere, nordlendinger, vestlendinger og ikke minst utlendinger, ikke reiser hjem i den tro at Hasle er Oslo. Ikke til forkleinelse for den delen av byen, men nå får vi vist frem mer av byen og veien til sentrum er kort.

«Pass på at dere spurter mot mål så det blir bra bilder kommer det fra følgebilen.» Avtalen var at Carl Erik skulle være først over streken, men jeg klarer ikke å la være å presse litt ekstra i pedalene så jeg sklir forbi. Ikke at de to andre prøver særlig hardt, men aldri igjen vil jeg få sjansen til å spurte forbi Carl Erik på mållinjen for Trondheim-Oslo.

De siste 25 km blir spennende, vonde og helt fantastiske. Styrkeprøven 2015 tegner til å bli et høydepunkt i rittets historie og alle rytterne uansett nivå og ambisjon vil få kjenne på herlige blandingen av smerte og glede som jo tross alt er grunnen til at vi er syklister. Jeg gleder meg.