November Gran Fondo

Lang runde rundt Oslo, innenfor grensa

Den månedlige Gran Fondoen sto på planen og det var greit å komme seg avgårde tidlig i måneden for å unngå ekstra kalde dager

Utsikt over Oslo. Skal prøve å sykle rundt alt dette her

Publisert:
Sist oppdatert:

Jeg logger alt jeg driver med på Strava av flere årsaker. Det er supert å følge med på hvor mange kilometer jeg sykler i året, hvor mange timer, hvor mange høydemeter. De har også månedlige Challenges som er ganske fine å gjennomføre. Nå som det er kaldere tider er Gran Fondoene kortere, heldigvis. For november må man sykle en sammenhengende tur på minst 100 km for å klare utfordringen. For å krydre litt på runden fikk jeg en forespørsel fra en kompis i sykkelklubben. Han ville sykle en runde innenfor Oslo som var så lang som overhodet mulig. Jeg har syklet mange runder i byen og lagde kjapt et mentalt bilde i hodet om hvor ruta måtte gå for å makse den helt. Noen regler måtte det også være (som muligens ville bli brutt av praktiske årsaker)

Han ville kjøre asfalt hele veien men jeg tok ikke det så bokstavelig.

1. Runden må kunne sykles med landeveissykkel (altså rom for grus)
2. Må ikke krysse fylkesgrensa
3. Ikke krysse eget spor, altså ikke kjøre samme vei flere ganger (litt rom for tolkning her også)

Fyra opp Google Maps og begynte å zoome inn på de forskjellige bydelene for å ha kontroll på småveiene som er nærmest mulig fylkesgrensa. Jeg bor i skogkanten i bydel Østensjø, ved Østmarka. Planen var å sykle langs skogen nordover mot Høybråten så nært Lørenskog som mulig før jeg sykler vestover mot Stovner og rundt den fine runden på Romsås. Deretter opp til pukkverket ved Ammerud og nok en runde langs skogen. Neste er Rødtvedt, Tonsenhagen og videre langs Grefsenkollen til Lachmannsvei, Kjelsås forbi Teknisk Museum og deretter opp til starten av Maridalen. Ville ikke inn der for å unngå å sykle samme vei tilbake og dermed krysse løypa. Planen nå var å komme seg mot Sogn og langs skogen igjen. Deretter Ris, Slemdal og videre opp til Tryvann. Etter Slemdal og når jeg tråkket opp mot Ankerveien var det litt mye trafikk og kjip luft å puste inn. Jeg syklet tross alt på en liten terrengsykkel med 26 tommers dekk. Det gikk jo ikke så himla fort. Litt sånn på impuls syklet jeg inn på grusveien ved Midtstuen og tenkte å spare lungene ved å ta grusveien opp til Frognerseteren. Hadde aldri syklet der og det var en positiv opplevelse. Helt stille og rolig i skogen, fin grus og det ville vært null stress å syklet opp her med landeveissykkelen. Altså ingen regelbrudd ennå, tja, bortsett fra at man egentlig skulle sykle på asfalt. Men helsa først. Bedre luft her, samt at jeg slapp å irritere morgentrafikken. 

Jeg kom ut ved skogen rett ved Frognerseteren Kafe og syklet veien videre opp mot Tryvann, men ikke den siste kneika for da måtte jeg jo igjen ned samme vei og krysse løypa. Derfor syklet jeg ned sykkelstien mot Tomm Murstad og Voksenkollen T-bane. Herfra hadde jeg rimelig kontroll på alle muligheter ned mot Bogstad, og det var ikke snakk om korteste vei, heller tvert i mot. 

Litt fin cruising langs Voksenkollveien og nyte utsikten ved Kragstøtten. Litt av en plass, helt fantastisk sted. Derfra ned Hospitsveien og opp til toppen av Gjøkbakken og ned der. Det slo meg at jeg aldri har syklet ned den vonde knekkeren. Det var jo litt småglatt så det gikk ikke så fort, men ny flott asfalt var for en gang skyld digg. Nå videre ned Hospitsveien, Lillevannsveien og ned sykkelstien til toppen av Arnulf Øverlandsvei. Hadde holdt på noen timer nå og begynte å bli sulten. Ikke kald men magen var klar for påfyll. Full fart ned til Bogstad Camping nå og inn på bensinstasjonen og kjøpe Baconpølse og sjokomelk. Det funka utrolig bra.

Den tyngste delen av runden var unnagjort. Nå var det snakk om å holde seg nær Bærumsgrensa uten å krysse Lysakerelva når jeg kom langt nok ned mot E18. Full fart over Røa og videre ned mot Lilleaker og helt ned til motorveien. Nå var jeg kun et par meter fra grensa, men helt nede ved undergangen kan man sykle inn til venstre og ikke over elva mot Lysaker stasjon. Sollerudveien - Skogbrynet - Bestumveien og så Værkerøveien ned til kysten og Maxbo. Jepp, supersmooth. Nå var det skikkelig blå himmel og sol som såvidt varmet. Det var rundt null grader men jeg var ikke kald noen steder, enn så lenge. 

Når jeg kom til Ferd Stadion, fotballbanen på bygdøysiden av Skøyenlokket var det en ny fin runde som ventet. Tok sikte på en liten grusvei igjen for å unngå biltrafikk og dårlig luft. Fant en liten vei ned mot Bygdøy Sjøbad og så inn i skogen og videre mot Huk. Derfra rundt øya og ned til Skøyen og langs Tour de Finans med passe møre bein og litt stiv kropp. Syklet over Tjuvholmen for å holde meg nært vannet og langs Aker Brygge og rundt til Vippetangen, via Operaen og ut til Sørenga og videre lange Bekkelagskaia. Hadde tenkt mye på alle småøyene på veien ut til Hvervenbukta men droppa Ormøya og Malmøya for det er ingen naturlig runde der, kun frem og tilbake, og da ville opplegget bli kødda til. MEN Ulvøya har en slags naturlig runde og man ville på en måte ikke krysse samme løype (vel, her er det snakk om å strekke strikken langt da jeg måtte frem og tilbake brua ut til øya, men jeg syklet jo på forskjellig side av veien, ikke sant?). Når man kommer ut på øya gjelder det å holde til høyre og sykle så nært vannet som mulig til man havner tilbake der man startet. Tar ikke mange minuttene men totalt verdt det.

Ulvøya

 

Altså, over brua, inn på Vargveien, hold til høyre i svingen og opp Fjordveien og inn til venstre på Fiskekroken. Etter en kort stund her inn til høyre på Måkeveien som tar deg rundt søndre del av øya og tilbake til Vargveien og ned til brua og over igjen. Flotte navn på veiene. 

Deretter sykle rolig på sykkelveien langs E18 sydover mot Hvervenbukta og krysse over E18 og opp mot Herregårdveien og inn på sykkelstien forbi Store Ljan Barnehage og videre forbi Hallager Kunstgressbane. Planen nå var Holmlia og så langt syd som mulig uten å krysse nok en grense. Holmlia, Prinsdal, Hauketo og videre mot Klemmetsrud og inn til Grønmo og inn i skogen til Skullerudstua og holde seg på grusen på østsiden av Nøklevann og opp til Hellerudtoppen der jeg startet. Bortsett fra at jeg tryna skikkelig på sykkelstien mellom Holmlia og Hauketo gikk alt på skinner.

Fin grusvei inne mellom Grønmo og Skullerud og siden jeg følte meg fin dro jeg inn på sti ned vannverket til Skullerud. Det er helt i grenseland med landeveissykkel da det var litt isete og steinete, så hadde jeg hatt den andre sykkelen hadde jeg tatt grusen rundt. Så at turen ville ende såvidt over 100km og jeg var egentlig klar for å komme meg i dusjen og spise mer mat. Måtte stoppe og ta noen bilder på Skullerudstua. Det er alltid fint her. Nå hadde de dratt frem snøkanonene og gjorde seg klare for snøproduksjon.

kanoner-skullerud

Når jeg syklet videre og opp kneika mot Fjellstadbakken merket jeg at beina hadde takket for seg. Var kald og stiv i lårene og vannflaska hadde fryst til is. Da var det bare å tråkke rolig og kontrollert og tenke på sol, sommer og varme dager helt til man kom seg hjem. La ikke inn en eneste meter med omvei nå og full fokus på å fullføre med stil.

Alt i alt en veldig bra dag på sykkelsetet. Oslo er en kul by med mange muligheter på sykkel. Skal man rundt innenfor grensa men langs ytterkantene er dette altså ca 100 km.

Løypa ser sånn ut:

runden

Klatringene

klatringer

Garmin Edge

garmin-edge

---

Nå som det har gått noen dager ser jeg at det var smart å starte når jeg gjorde. I dag var det 10 blå når jeg syklet til jobb. Det gikk greit det også, men tommelen min var rimelig nedkjølt. De første kilometerne mine er nedover, og med ganske stor fart. Da var det utrolig kaldt på hodet, selv med tykt pannebånd.